I følge rykter eller rettere sagt; i følge alt som kan krype å gå på Internett så kommer Facebook med Mark Zuckerberg i spissen til å lansere en Gmail killer på mandag 15 november. Nå har jeg lest denne nyheten i forskjellige formater på forskjellige sider de siste dagene. De fleste som skriver om denne saken anser det som ganske sikkert at det er akkurat denne Gmail killeren som kommer på mandag – selv om alle er nøye med å skrive at dette bare er rykter.

Og hva så?

Facebook er allerede det største nettsamfunnet med over 500 millioner brukere. Facebook er et av de største «fotoalbum» på nett, om ikke det største. Hvis de nå lanserer et epost produkt med IMAP, POP og SMTP støtte, så vil de ikke bli den største leverandøren av epost tjenester. Hvis de lanserer epost som en integrert mulighet i sin samling sine andre tjenester, så blir de helt klart en av få tjenesteleverandør som kan tilby et helhetlig online opplevelse. Du som bruker kan med andre ord leve et fullverdig online liv, uten å ha behov for å benytte andre leverandører. Du vil få dekket alle dine online behov; chat, epost, fotoalbum, (mikro)blogg, sosialisering og kalender (til en viss grad) fra en og samme leverandør – Facebook.

Et spørsmål som da dukker opp er om hvor seriøst en bruker med kun tjenester fra Facebook vil bli tatt. Ville en jobbsøker med epost adresse fra Facebook, CV på Facebook og hele sin online sosiale verden på Facebook bli tatt seriøst? Sammenlignet med en jobbsøker med epost adresse fra f.eks gmail eller privat domene, CV på LinekdIn og online sosial verden fordelt på flere plattformer?

Eller er dette snakk om et paradigmeskifte? Vil den generasjonen som nå er 10-14 år og som vokser opp med Facebook finne det helt normalt å ha hele sin online eksistens basert kun på Facebook sine tjenester? Er det bare vi «litt opp i årene» som ser «feilen» med dette? Er det bare vi som stiller oss skeptisk til å samle alle «eggene» våre i en og samme kurv?

Setter man dette også i lys av kontroversen mellom Facebook og Google den siste tiden. Hvor disse to gigantene innen vår tids online samfunn krangler om hva og hvor langt åpenhet rundt våre data skal gå. For å gjøre en lengre historie litt kortere; Google har sett seg «lei» på at flytting av data kun skal gå en vei – til Facebook. Google har dermed gjort det «vanskeligere» å eksportere sine kontakter, men ikke umulig, for å demme opp denne en veis flyten av data. Facebook derimot går ut med at du ikke skal kunne eksportere dine kontakter (venner i Facebook verden) til din egen maskin eller konkurrerende tjenester. Argumentet? Dine venners informasjon (som f.eks epost adressen(e)) er ikke dine data – de er dine venners data. Dermed har ikke du muligheten til å eksportere disse. Men et praktisk problem har alltid en praktisk løsning (se boksen på høyre side for en løsning).

Er brukerne villig til å «låse» seg slik til en leverandør? Det er mulig jeg tar litt for hardt i, men tanken på at en såpass «lukket» tjeneste skal ha alle mine data er ikke noe som virker særlig forlokkende – jeg tror ikke jeg kommer til å samle alle mine egg i en kurv.

Er du villig til å la Facebook «ta vare på» alle dine data? Vil du samle alle dine egg i en og samme kurv? Hva med seriøsiteten til en jobbsøknad fra en «Facebooker»? Disse og flere tilsvarende problemstillinger er nok noe vi alle må ta stilling til i årene som kommer. Hva tror du? Er du klar?

Er vi for morbide eller er vi for paranoide? Jeg vil du skal sette deg ned og tenke over din digitale verden. Bruk to minutter på dette, og les videre…

Har du brukt to minutter på å tenke over din digitale verden nå? Du ble vel litt usikker på hva jeg mente? Med din digitale verden tenkte jeg på alle dine (daglige) digitale gjøremål. Du har minst en epost konto, Facebook, Twitter, online bank, blogg(er), IdentiCa, Skype, Flickr, Skatteetaten, NAV, Norsk Tipping – bare for å nevne noen. Hva skjer den dagen du brått faller fra? Hva gjør dine etterlatte med alle de online/digitale profilene dine? De har alle et passord og/eller en pin kode. Du har gjerne kryptert harddisken din? Og for å være 100% sikker så er minnepinnen og S3 disken din også kryptert. Og de er ikke kryptert med hva som helst. gjerne en 128bits AES kryptering. Noe som ikke er enkelt å knekke…

Du har din egen nøkkel for å låse opp dette, det er samme nøkkelen som låser opp passordlisten din – men gir du den nøkkelen til andre? Gir du den til din samboer? Til din ektefelle? Til din advokat? Uansett hvem du gir nøkkelen til så blir dine data mindre sikre.

Eller dropper du kryptering av dine data? Lar du din ektefelle eller samboer få PIN koden på bankkortet, passordet til alle online profilene dine og alle epostkontoene dine? Satser du på online tjenester som sender alle dine opplysninger til en gitt epostadresse hvis du ikke stopper den en gang i uken? Da er det jo enda flere som har tilgang til alle dine data…

Er du en av de som tenker «det blir ikke mitt problem…»? Eller er du ikke så nøye på det? Du har gjerne bare 1 passord på alle tjenester, som står på en post-it lapp klistret på maskinen din?

Uansett hva du velger å gjøre med alle dine passord og bruker identiteter, så bør du bruke litt tid til å tenke på hva som skjer når ting først går gale. Det er ikke alltid du får tid til å planlegge slike ting i forkant. Noen ganger vil det rett og slett bare skje… Bruk gjerne noen timer på å skrive ned alle data på et stykke papir, lås dem inn i en bankboks og avtal med banken om at ved framvising av erklæring fra offentlig myndighet kan dine pårørende hente ut det som ligger i bankboksen. Eller gi de viktigste passord og bruker identiteter til et familiemedlem eller nær venn som du kan stole 110% på.

Hva du enn velger å gjøre, er det viktig å tenke over hva som skjer når du plutselig er borte og prøve så godt som mulig å tilrettelegge for dine etterkommere. Samfunnet og livet er ikke som før, da familien brukte en og samme bank i generasjoner og det var stort sett banken som trengte å vite hvem du var. Nå er mesteparten av livene våre på en eller annen måte digitalisert. Bare forestill deg to uker uten datamaskin, mobiltelefon og internett. De samme to ukene legger du vekk alle elektroniske betalingsmiddler du har… Nei, det er ikke lett. Uten alle våre (nødvendige?) elektroniske hjelpemiddler blir vi ganske lammet…

Nå synes du muligens denne posten ble for morbid og lurer gjerne på hvorfor jeg laget den. Temaet er kommet opp noen ganger i årenes løp men jeg har aldri tenkt noe videre over det. Men de siste ukene har det vært mye skriverrier om ulykker og dødsfall. Først falt en AirFrance maskin ned med tragiske konsekvenser, deretter falt en annen Airbus maskin ned – med like tragiske konsekvenser. Sommeren er også høysesong for både trafikk ulykker og andre ulykker, ofte med tragisk utfall. Jeg som alle andre setter meg ikke inn i bilen og tenker dette blir min siste kjøretur eller setter meg på flyet for å reise på ferie og tenker at dette blir siste flyturen… Ingen er så morbid. Derimot tror jeg det er viktig at vi reflekterer på det denne posten omhandler. Alle dine passord og bruker identiteter er noe som kan bety mye for dine etterlatte. Tenk bare på hvor fælt det må være for dine etterlatte å se at Facebook kontoen din stadig er aktiv – et halvt år etter du er vekke…

Har du gjort deg opp noen mening om dette? Har du noen greie løsninger på hvordan en slik problemstilling kan løses? Del gjerne noen ord med oss andre i kommentarfeltet!