Er vi for morbide eller er vi for paranoide? Jeg vil du skal sette deg ned og tenke over din digitale verden. Bruk to minutter på dette, og les videre…

Har du brukt to minutter på å tenke over din digitale verden nå? Du ble vel litt usikker på hva jeg mente? Med din digitale verden tenkte jeg på alle dine (daglige) digitale gjøremål. Du har minst en epost konto, Facebook, Twitter, online bank, blogg(er), IdentiCa, Skype, Flickr, Skatteetaten, NAV, Norsk Tipping – bare for å nevne noen. Hva skjer den dagen du brått faller fra? Hva gjør dine etterlatte med alle de online/digitale profilene dine? De har alle et passord og/eller en pin kode. Du har gjerne kryptert harddisken din? Og for å være 100% sikker så er minnepinnen og S3 disken din også kryptert. Og de er ikke kryptert med hva som helst. gjerne en 128bits AES kryptering. Noe som ikke er enkelt å knekke…

Du har din egen nøkkel for å låse opp dette, det er samme nøkkelen som låser opp passordlisten din – men gir du den nøkkelen til andre? Gir du den til din samboer? Til din ektefelle? Til din advokat? Uansett hvem du gir nøkkelen til så blir dine data mindre sikre.

Eller dropper du kryptering av dine data? Lar du din ektefelle eller samboer få PIN koden på bankkortet, passordet til alle online profilene dine og alle epostkontoene dine? Satser du på online tjenester som sender alle dine opplysninger til en gitt epostadresse hvis du ikke stopper den en gang i uken? Da er det jo enda flere som har tilgang til alle dine data…

Er du en av de som tenker «det blir ikke mitt problem…»? Eller er du ikke så nøye på det? Du har gjerne bare 1 passord på alle tjenester, som står på en post-it lapp klistret på maskinen din?

Uansett hva du velger å gjøre med alle dine passord og bruker identiteter, så bør du bruke litt tid til å tenke på hva som skjer når ting først går gale. Det er ikke alltid du får tid til å planlegge slike ting i forkant. Noen ganger vil det rett og slett bare skje… Bruk gjerne noen timer på å skrive ned alle data på et stykke papir, lås dem inn i en bankboks og avtal med banken om at ved framvising av erklæring fra offentlig myndighet kan dine pårørende hente ut det som ligger i bankboksen. Eller gi de viktigste passord og bruker identiteter til et familiemedlem eller nær venn som du kan stole 110% på.

Hva du enn velger å gjøre, er det viktig å tenke over hva som skjer når du plutselig er borte og prøve så godt som mulig å tilrettelegge for dine etterkommere. Samfunnet og livet er ikke som før, da familien brukte en og samme bank i generasjoner og det var stort sett banken som trengte å vite hvem du var. Nå er mesteparten av livene våre på en eller annen måte digitalisert. Bare forestill deg to uker uten datamaskin, mobiltelefon og internett. De samme to ukene legger du vekk alle elektroniske betalingsmiddler du har… Nei, det er ikke lett. Uten alle våre (nødvendige?) elektroniske hjelpemiddler blir vi ganske lammet…

Nå synes du muligens denne posten ble for morbid og lurer gjerne på hvorfor jeg laget den. Temaet er kommet opp noen ganger i årenes løp men jeg har aldri tenkt noe videre over det. Men de siste ukene har det vært mye skriverrier om ulykker og dødsfall. Først falt en AirFrance maskin ned med tragiske konsekvenser, deretter falt en annen Airbus maskin ned – med like tragiske konsekvenser. Sommeren er også høysesong for både trafikk ulykker og andre ulykker, ofte med tragisk utfall. Jeg som alle andre setter meg ikke inn i bilen og tenker dette blir min siste kjøretur eller setter meg på flyet for å reise på ferie og tenker at dette blir siste flyturen… Ingen er så morbid. Derimot tror jeg det er viktig at vi reflekterer på det denne posten omhandler. Alle dine passord og bruker identiteter er noe som kan bety mye for dine etterlatte. Tenk bare på hvor fælt det må være for dine etterlatte å se at Facebook kontoen din stadig er aktiv – et halvt år etter du er vekke…

Har du gjort deg opp noen mening om dette? Har du noen greie løsninger på hvordan en slik problemstilling kan løses? Del gjerne noen ord med oss andre i kommentarfeltet!